I hjertet av barlindå
In the heart of the yew tree,
Seidkona sover dypt
The Seidkona [1] sleeps deeply
En eldgamle sorg hjemsøker
An ancient sorrow haunts
Hennes mørkeste drømmer
Her darkest dreams
Barken tegnes på huden hennes
The bark is being drawn on her skin
Hun blir en med liv og død
She becomes one with life and death
Hennes hår blir til greiner
Her hair becomes the branches
Blåst i vinden og hagelstorm
Blown in the wind and the hail storm
Og fra hennes lukkede øyner
And from her closed eyes,
Gråter hun gyldne tårer
She cries golden tears
Sevjen dryper langs stammen
like sap along the trunk of the tree
Fra hennes sårede sjel
From her wounded soul
Fra de omgivende skygger
From the surrounding shadows
Kommer hennes vardlokkur
Comes her Vardlokkur [2]
De favner barlindå
They encircle the yew tree
Bringer lys i mørket
Bring light in the darkness
Trommer henne inn i reise
Drumming her in a journey
Til skjebnen's brønn ved de gamle røtter
To the well fate by the old roots
Hun spinner de mørke skyer
She [the seidkona] spins the dark clouds
Klarner opp den nordiske himmel
Clear up the northern sky
Åpner veien til stjerner
Open the way to the stars
Gjenopplever solhjul's ilden
Revive the sunwheel fire
Våkner hennes kraft til liv
Awake her energy to life